Hof kirke (Åsnes), 23. oktober 2021 kl 19
Hamar domkirke, 24. oktober 2021 kl 19
Magnhild Korsvik (sopran)
Marianne Bye Granheim (alt)
Mathias Gillebo (tenor)
Olle Holmgren (bass)
Hof oratoriekor
Nivalis barokkorkester
Ole Karsten Sundlisæter (dirigent)
Det har ikke skortet på superlativer i vurderingen av Johann Sebastian Bachs messe i h-moll. “Sannsynligvis det største musikalske kunstverk verden har sett,” skrev en tysker for to hundre år siden. Mange storslagne musikkverk har sett dagens lys senere. Men det er ikke lenge siden den norske musikkhistorikeren og Bach-spesialisten Ove Kr. Sundberg uttalte at messen hører til blant de “mest ruvende manifestasjoner på musikkens område”, og at den er “Bachs kirkemusikalske testamente og kronen på hans livsverk”. I 2015 ble originalmanuskriptet tatt inn på UNESCOs verdensarvliste.
Hvordan ble dette verket til, og hvorfor vurderes det så høyt?
Vi skal tilbake til første halvdel av 1700-tallet og til Leipzig i fyrstedømmet Sachsen. Der hadde lutheraneren Johann Sebastian Bach (1685–1750) hatt stillingen som kantor ved Thomasskolen siden 1723. De to viktigste oppgavene hans var å undervise ved skolen og å skrive og fremføre musikk til gudstjenestene. Han utfoldet en produktivitet som er nesten ufattelig. I tillegg til serier av kortere kantater til bruk i gudstjenestene året rundt skrev han omfattende pasjonsverk for påskehøytiden med fremstillinger av Kristi lidelseshistorie, blant dem Johannespasjonen (1723) og Matteuspasjonen (1729). Likevel var Bach lite verdsatt av sine arbeidsgivere. Det oppsto stadig konflikter og kompetansestrid med rektorer og andre overordnede. Bach søkte en mulighet til å få anerkjennelse fra høyere hold, og den meldte seg i 1733. Da døde kurfyrsten av Sachsen, og som en del av den offisielle sorgen ble det i noen måneder forbudt å fremføre musikk. Det ga Bach arbeidsro til å skrive en missa brevis, en forkortet messe som bare omfattet de to første delene av den femdelte messen. Den tilsvarer de to første delene av den senere h-mollmessen, “Kyrie” og “Gloria”. Navnet til tross, komposisjonen hadde et omfang større enn noen annen tidligere kortmesse. Verket sendte Bach til den nye kurfyrsten med bønn om å bli utnevnt til hoffkomponist, en ren ærestittel uten forpliktelser, men noe han håpet ville gjøre inntrykk i Leipzig. Etter tre års ventetid fikk han sitt ønske oppfylt. Men messen forble et skrivebordsarbeid. Det finnes ingen spor etter fremføringer, verken i Leipzig eller i hovedstaden Dresden. I Dresden lå forholdene vel til rette, hoffet var katolsk og gudstjenestespråket latin. Den latinske teksten var likevel ikke til hinder for at messen kunne anvendes i en luthersk menighet. Ved de store kirkehøytidene ble latinen tatt i bruk også der. Kanskje var omfanget av messen og den kompliserte musikken en avgjørende hindring.
Femten år senere, da Bach var i ferd med å bli gammel, tok han verket frem igjen og utvidet det til en fullstendig messe. Sanctus-delen hentet han uforandret fra et tidligere arbeid. Ellers bearbeidet han eldre kantatesatser og tilpasset dem til messens tekster. Men han komponerte også helt nye ledd, blant dem det inderlige og følsomme “Et incarnatus est”, som er tidfestet til høsten 1749. Sannsynligvis er dette det siste Bach overhodet skrev. Bach hadde neppe noen fremføring av messen i tankene. Den var snarere ment som en oppsummering av hans livslange erfaring med kirkemusikken i dens mange stilarter, med forskjellige komposisjonsteknikker og med bruken av den menneskelige stemmen i korpartier og soloarier. Kanskje skjulte han også kristen tallsymbolikk flere steder i verket.
H-mollmessen består av i alt 27 deler. Hele 18 av dem er korsatser. Noen er holdt i en streng, eldre stil, mens barokkens jublende overskudd utfolder seg i andre. Avslutningen av “Kyrie” og åpningen av “Gloria” er gode eksempler på det. Et stykke ut i “Confiteor” fletter Bach uventet inn en langsom, gregoriansk melodi blant de andre mer bevegelige stemmene. I sats etter sats viser han sitt mesterskap i å skrive fuger, der temaet vandrer fra stemme til stemme. Ofte er koret femdelt, med to sopranstemmer. I det brusende englekoret i “Sanctus” har koret seks stemmer, og i det påfølgende “Hosanna” er det åtte. Solopartiene er ofte ledsaget av instrumentalsolister fra orkesteret.
Messen åpner med et kollektivt, intenst bønnerop: “Herre, miskunn deg!” Deretter setter treblåserne inn med et tema som forplanter seg gjennom orkesteret og går videre fra stemme til stemme i koret i stigende bølger. Etter to timer avsluttes messen med ordene “Gi oss fred!” i en dobbeltfuge der trompetene topper kor- og orkesterklangen.
Særlig på grunn av de store kravene til koret har Bachs h-mollmesse vært omgitt med en nærmest fryktblandet respekt. Da Bachs store verker ble gjenoppdaget omkring 1830, fikk pasjonene raskt sine fremføringer. H-mollmessen måtte derimot vente helt til 1859 på sin første konsert i Tyskland. Til Norge kom den først langt ut på 1900-tallet. Det går ofte flere år mellom hver fremføring. Derfor er Hof oratoriekors oppsetning under ledelse av Ole Karsten Sundlisæter, ikke så lite av en musikkbegivenhet.
Om de medvirkende
Magnhild Korsvik (sopran) kommer opprinnelig fra Aukra utenfor Molde og avsluttet i 2013 sine mastergradsstudier ved Norges musikkhøgskole, hvor hun har studert med Svein Bjørkøy, Håkan Hagegård og Randi Stene. Magnhild har hatt solistroller i blant annet folkeoperaen “Havfest” av Haugland/Tronsmo under Festspillene i Bergen i 2013 og i gjesteforestillingen “Hypermusikal” (Haugland/Tronsmo) ved Den norske opera og ballett i 2011. Hun har vært solist med blant annet Oslo domkor, Bergen domkantori og Romerike symfoniorkester. Magnhild synger også i eliteensemblet Det norske solistkor.
Marianne Bye Granheim (alt) fra Eidskog er en ung alt med en travel kalender. Denne sesongen blir hun å høre i blant annet Bachs juleoratorium, Händels Messias, Rossinis Petite messe solennelle, Thommesens Hemmelige evangelium, norgespremiere på Vivaldis Juditha triumphans og flere solokonserter. I sommer var Marianne solist under Sigmund Groven og KORK sin felles jubileumskonsert som ble sendt på NRK1. Hun er også fast altsanger i Det Norske Solistkor under ledelse av Grete Pedersen.
Mathias Gillebo (tenor) synger jevnlig som solist i konserter med ledende dirigenter og orkestre, og er bl.a. en etterspurt Bach-evangelist. Denne høsten blir han å høre bl.a. i oppsetninger av Händels Messias, Bachs Juleoratorium og Johannespasjon i Norge, Danmark og Spania. På scenen har han gjort flere roller ved Den Norske Opera & Ballett og flere distriktsoperascener.
Olle Holmgren (bass) er fra Borlänge i Sverige, men har bodd i Oslo siden 2001.Han er utdannet gitarist og sanger fra Norges musikkhøgskole og er en flittig benyttet solist i mange ulikesammenhenger. I tillegg til å synge fast med Det Norske Solistkor, er kirkemusikk, opera og visesang noe han er opptatt av. Olle har nettopp kommet tilbake til Norge etter å ha bodd i Berlin de siste 3 årene. Der har han bl a jobbet med ensembler som Vocalconsort Berlin, Sirventes Berlin og MDR-Chor
Ole Karsten Sundlisæter (dirigent) er utdannet kirkemusiker og pedagog fra Trøndelag musikkonservatorium (NTNU) og har diplom i orgelspill, harmoni og instrumentering fra Paris (Conservatoire National de Région i Saint-Maur-des Fossés). Sundlisæter har i tillegg til sitt virke som kantor i Åsnes et omfattende virke som komponist, konsertorganist og dirigent.
Nivalis Barokkorkester ble grunnlagt i 2012 og har siden da gjennomført mange små og store prosjekter med ulik besetning, alt fra små kirkekonserter med 4-5 musikere, til store sceniske eller kirkemusikalske verk med fullt barokkorkester, kor og solister. Etterhvert som virksomheten vokste, vokste det også fram et stadig nærmere samarbeid med ensemble Paulus Barokk, og i 2021 fusjonerte de to ensemblene. Nye Nivalis Barokk vil ta vare på det beste fra begge ensemblene, som er både å ta vare på tradisjoner innen repertoar og spillestil, men også bidra til nyskaping i form av bestillingsverk og bruk av samtidsmusikk. Nivalis har over flere år mottatt støtte fra Innlandet fylkeskommune, Kulturrådet, Fond for utøvende kunstnere og Creo m.fl. Av nylige prosjekter kan nevnes sceniske versjoner av Bachs Jaktkantate og Kaffekantate, og Händels Apollo e Dafne, samt kirkekantateprosjekter med Hamar Domkor, Juleoratoriet med Tønsberg Domkor, Messias med Cantate Dominum Elverum og sommerkonsertturneer i hele Innlandet. Ensemblet organiserer også barokkkurs, sist ved institutt for musikk ved Universitetet i Stavanger
Hof oratoriekor er et amatørkor med 21 sangere fra Solør-regionen og har som ambisjon å gjøre de store kirkemusikalske verkene for solister, kor og orkester. Koret har allerede fremført Bachs Johannespasjon, Händels Messias, Mozarts Requiem, Bachs Juleoratorium, Duke Ellingtons Sacred Concert og Ein deutsches Requiem av Johannes Brahms. I 2021 står J.S. Bachs Messe i h-moll på programmet. Koret øver fast i Hof kirke i Åsnes og er underlagt Hof kulturkirke. Ole Karsten Sundlisæter er korets faste dirigent.